Den anonyme sommerfuglen i Afrikas hjerte

Zambia er ikke et land vi ofte hører om i nyhetene i Norge. Kanskje skal de prise seg lykkelige for det. Det betyr at landet ikke opplever sult, naturkatastrofer, krig statskupp eller andre ulykker som kunne ha gjort landet verdt å nevne i Norske medier.

Tvert imot er Zambia en relativt fredelig plett på et ellers urolig kontinent, en nasjon som gjennom sin korte historie som selvstendig nasjon har skapt en tradisjon for å løse konflikter med fredelige midler.

I Zambia er du i området hvor menneskeheten oppsto for 200 000 år siden, og flere steder i landet finnes hulemalerier og andre spor etter tidlige bosetninger, opptil 18 000 år gamle. Dagens befolkning har innvandret til området i flere bølger. Mange har gjennom århundredene kommet nord- og vestfra, fra dagens Angola og Kongo, og på 1800 tallet kom den siste innvandringsbølgen, fra sør - folk rykket opp med røttene og på flukt etter Zulukrigene i Sør-Afrika.

Dette har gjort Zambia til en smeltedigel av ulike språk og tradisjoner. Landet har 70 stammer som snakker mer enn 40 forskjellige språk og dialekter. Og selv om den tradisjonelle kulturen har vært under press fra vestlig kultur i mer enn 100 år, er den fortsatt svært livskraftig. Sang, musikk og dans er en del av dagliglivet, særlig på landsbygda, der flertallet av befolkningen fortsatt bor.  

Mesteparten av landet ligger på høyplatå, mer enn 900 meter over havet, Gjennomskåret av frodige elvedaler. Landskapet er preget av spredt skog og sletteland. Dyreliv er rikt, og Zambia kan by på naturopplevelser som går for å være blant Afrikas beste. De største nasjonalparkene er South Luangwa, Kafue og Lower Zambezi. Blant annet med støtte fra Norge har de i de siste tiårene styrket vilt- og naturforvaltningen, og har bygget ut infrastruktur i nasjonalparkene, slik at turismen har fått et betydelig oppsving.

Allikevel har landet store utfordringer. Nær 70% av befolkningen lever under FNs fattigdomsgrense. På landsbygda der store deler av befolkningen fortsatt lever i tradisjonelt jordbruk, er tallet over 80%. Gode tall for økonomisk vekst – jamt over 6% i de siste årene – har allikevel ikke vært nok til å øke velstanden for en raskt voksende befolkning.

Dertil er Zambia et av de landene som er hardest rammet av HIV/AIDS-epidemien. Det legger et ytterligere press både på økonomien og på de tradisjonelle familiestrukturene når så mange arbeidsføre og familieforsørgere faller fra.

Zambia har vært et hovedsamarbeidsland for norsk bistandspolitikk siden 1967. Fattigdomsreduksjon, helse, styresett og naturforvaltning har vært de viktigste satningsområdene i de senere år.